(Skrevet i samarbeid med Visit Britain)
Da jeg ble invitert til å være med på en matreise i sørvestre England, var jeg ikke vond å be. Ikke bare er jeg en matelsker (surprise), men jeg er også anglofil på min hals. De siste somrene har vi vært på ferie i England, fra Yorkshire i nord til Sussex i sør, og jeg reiser til London med jevne mellomrom for å få min «fix». Gjengangeren blant folk jeg snakker med, er at de har opplevd mye dårlig mat i England. Vel, da har de spist på feil steder. Det er i England jeg har hatt noen av mine beste matopplevelser, og her finnes det utallige uavhengige matprodusenter og serveringssteder som serverer utenomjordisk god mat med topp kvalitet.
Uansett – denne turen skulle omfatte tre byer i sørvestre England, nærmere bestemt Bristol, Wells og Bath, med start og slutt i Bristol. EasyJet flyr direkte fra Stockholm og København, mens vi nordmenn enklest flyr til London og deretter tar tog eller buss i halvannen til to timer.
Når det er sagt, så er det enkelt og behagelig å ta toget fra London til Bristol med Great Western Railways, og turen tar ikke mer enn 1 time 40 min gjennom vakkert landskap. (Alternativt kan man ta ekspressbuss direkte fra Heathrow flyplass.) Billettprisene varierer etter når på dagen man reiser, men jeg betalte £24 (ca. 255 kr) for min billett, som jeg bestilte online og printet ut hjemme før jeg dro.
Bristol får mer og mer oppmerksomhet fra matelskere verden rundt, og både BBC Good Food Magazine og Delicious magazine, to av Storbritannias største matmagasiner, omtaler denne byen som det perfekte reisemål for «foodies». Denne artikkelen så jeg noen dager før jeg dro:
… Og denne så jeg rett etter at jeg kom tilbake:
Første stopp etter innsjekk på hotellet i Bristol var St Nicholas Market, et livlig matmarked med massevis av uavhengige matprodusenter som selger sine godsaker, både råvarer og som ferdige måltider til å nyte der og da. Vi spiste lunsj på Pieminister, en ren pai-restaurant som startet sin suksessreise i 2003 og har vunnet haugevis med priser for sine kvalitetspaier. Jeg spiste en «Chicken of Aragon»; en pai fylt med kylling, røkt bacon og estragon. Nam!
Regionen er kjent for sine cider-bryggerier, og på The Bristol Cider Shop fikk vi smake på flere typer cider; fra den tørreste varianten uten kullsyre, til de søteste typene med spruddel i. Cider er ikke bare cider, det ble i allefall sikkert.
Vår guide fra Bristols turistbyrå, Visit Bristol, hadde klart å ordne bord til oss på The Old Market Assembly. Dette er et lokale som ikke bare er en restaurant, men også et møtested, eller et kulturhus om du vil, som huser både konserter og teater i tillegg til å servere fantastisk mat. Denne kvelden var litt spesiell, da kokketeamet hadde satt sammen en spesiell meny som ble servert kun denne dagen. Kvelden og måltidet kommer ikke til å gå i glemmeboken med det første. Og legg merke til prisen… £30 (ca. 320,- kr) for 6 retter inkludert vin og cocktails…
Du har sikkert hørt om osten cheddar, men visste du at det er kun ett sted i selve Cheddar som produserer den? Vi besøkte produksjonslokalet, The Cheddar Gorge Cheese Company, og fikk smake på alle variantene, fra de mildeste, «unge» cheddarostene, til de kraftigste og lengst lagrede. Her blir osten laget etter levering av dagens ferske morgenmelk fra de lokale bøndene, og alt foregår for hånd på den tradisjonelle måten.
Jeg er ingen stor ostekjenner, men jeg trodde at jeg hadde noenlunde greie på hva som kjennetegnet en cheddar. Der tok jeg ganske feil – variansen er kjempestor mellom de forskjellige. Favoritten var definitivt typen som blir lagret i 8 måneder inne i Gough’s Cave, en av flere gigantiske grotter i landsbyen Cheddar.
Bilturen gjennom området gikk også forbi et lite ølbryggeri, nemlig Butcombe, som ga oss omvisning i lokalene og prøvesmaking av noen av øltypene som de produserer.
Litt grått på himmelen er det, skal ikke nekte på det (eller redigere inn blå himmel), men se på dette, da… Hva gir du meg, liksom. Hvem ville ikke tatt med seg en full piknik-kurv og slått seg ned på denne benken? Med en slik utsikt trenger man ikke å ha et så anglofilt hjerte som det jeg har…
Dag to skulle tilbringes i det som kalles «Englands minste by», Wells i Somerset. Grunnen til at stedet har bystatus til tross for lavt innbyggertall, er bygningen du ser her; nemlig Wells Cathedral.
Før i tiden fulgte det et aldri så lite slott med i jobbeskrivelsen til biskopene, og her i Wells fikk de bo i The Bishop’s Palace. Bygningen er velholdt og omgitt av fantastiske hager. Guiden vår kunne fortelle at her kan man leie lokalene til mindre og større anledninger, som for eksempel bryllup og så videre. Jeg kan ikke tenke meg mange steder hvor det ville vært mer stemningsfullt å ha en bryllupsmottakelse enn dette!
I en liten sidegate i byen Wells finner vi denne lille gaten; Vicar’s Close, som jeg tipper at mange av dere har sett på et eller annet tidspunkt i livet… Mange filmer og serier blir nemlig spilt inn her i, både siden bygningene er så velholdte og autentiske, og fordi filmproduksjonsselskaper enkelt kan stenge av hele gaten ved innspillingene. I følge guiden vår er dette den eldste gaten i Europa med kun orginale boliger fra byggeår (ca. 1300-tallet). Du kan lese mer om Vicar’s Close her.
Lunsjen i Wells ble inntatt i en restaurant med lun stemning og koselig interiør, Sadler’s Brasserie. Her spiste jeg grillede sardiner med ovnsbakte paprika og kapers, og pannestekt lysing (en smakfull fisk med hvitt kjøtt) med bl.a. nypoteter og ramsløk. Helt fantastisk god mat.
Wells har en håndfull overnattingssteder rundt omkring i byen, og vi bodde på Swan Hotel, som virkelig var et hotell utenom det vanlige. Hovedbygningen ble bygget på 1400-tallet som en liten «coach inn», altså et overnattingssted for folk som reiste med hest og vogn. Man kan fortsatt se spor etter stalldørene – for hestene skulle jo også få hvile mellom transportetappene! Med tiden har man modernisert og utvidet hotellet, og det har nå 49 rom.
Her er min seng for natten, og jeg sov virkelig som en baby (eller prinsesse?) den natten…
Selv om Wells er Englands minste by, skal det selvsagt være marked på torget. Det hadde vært en drøm om man kunne våkne opp hver lørdag morgen her hvor jeg bor i Tønsberg, så bare tusle til et matmarked og bli inspirert til helgens kokkelering…
Brødhimmelen:
Fantastiske fiskedisker med ferske sjøkreps, kamskjell og makrell, for å nevne noe….
Siste stoppested på englandsturen var Bath, en by jeg såvidt har vært innom for et par år siden. Bath er kjent for sin spesielle georgianske arkitektur (ca. 1714-1830) og orginale bad/spa (The Roman Baths) hvor grunnmurene går så langt tilbake som romertiden (bygget ca. år 70 e.Kr).
Når man er i en by som Bath er det uunngåelig å ikke nyte Afternoon tea, og det gjorde vi til gangs i The Regency Tea Rooms i museet som er dedikert forfatteren Jane Austen – The Jane Austen Centre. For omtrent 10 år siden skrev jeg min masteroppgave i engelsk litteratur om mat og måltider i Jane Austens romaner, så noe særlig mer passende enn dette kunne det neppe bli… Når det er sagt, så oppsto ikke fenomenet «afternoon tea» før etter Jane Austens tid (faktisk ganske mange år etter hennes død), men det var veldig hyggelig og stemningsfullt uansett. 🙂
I Bath måtte jeg også innom Sally Lunn’s Kitchen Museum, et bittelite museum som viser hvor og hvordan forløperen til Baths egen bolle, «the Bath bun«, oppsto. Sally Lunns kjøkken er fra 1622, mens selve ovnen går så langt tilbake som år 1100. Jepp, det betyr at ovnen er nesten tusen år gammel.
Fudge er også en stor greie i byen Bath, og vi var så heldige å få en demonstrasjon på fudge-laging hos folkene i Fudge Kitchen. Mange tror at ekte fudge skal lages med store mengder smør, men her fikk vi høre at den beste fudgen lages kun med sukker og fløte i tillegg til eventuell smakssetter. Blandingen kokes til 116°C og helles utover et stort marmor-bord. Etter ca. 20 minutter skal den fortsatt nokså flytende karamellblandingen bearbeides (noe som viste seg å være temmelig muskelkrevende arbeid!), og da vil den gradvis bli fastere og mer matt i fargen.
Her ser du fudge som er ferdig bearbeidet og klar til å skjæres i skiver for salg. Denne varianten var med hasselnøtter, og både smak og tekstur ga assosiasjoner til Nutella… heeelt fantastisk. Andre varianter jeg smakte var sjokoladefudge, mintfudge og salt karamellfudge. Favoritten var mint – som After Eight i fudge-form…
Jules fra det lokale guidefirmaet Around and About Bath tok oss med på en 2-timers tur i utkanten av byen Bath, og et av stoppestedene var landsbyen Castle Combe – et sted som er lett gjenkjennelig for alle som liker å se kostymedramaer og filmer med historisk setting… Castle Combe og området rundt er nemlig en yndet lokasjon for filmmakere og produsenter. Ikke så rart å forstå hvorfor!
SÅ vakkert…
Litt «English countryside»… Byen bath skimtes i horisonten.
Etter tre dager i denne vakre delen av England, var det på tide å vende nesa hjemover. Men ikke som en reisende som var forsynt av det regionen har å by på, tvert i mot var hele reisefølget enig om at disse dagene hadde vært mer som en «teaser», og at vi alle kunne tenkt oss å se – og smake – mye mer.
Sjekk gjerne ut artiklene hos Visit Britain for mer informasjon og inspirasjon rundt Storbritannina som reisemål – både sørvestre England, hvor jeg var her, eller andre deler av dette utrolig varierte landet som alltid innfrir:
–De beste tørsteslukkerne i sørvest-England
–Luksus til en god pris i sørvest-England
–Steder som må oppleves, mindre enn én time fra London
England slutter aldri å overraske, og til alle som vurderer å ta turen over, kan jeg ikke si annet enn at det anbefales på det varmeste. Hvis du har noen spørsmål om min tur eller ferie i England generelt (med eller uten barn), så send meg gjerne en mail eller spør i kommentarfeltet. Jeg kommer gjerne med tips og forslag til områder dere bør besøke og steder dere bør spise. 🙂
Framover vil du få oppskrifter her på bloggen som er inspirert av stedene jeg spiste på og rettene jeg smakte. Masse godt i vente!
-Maria
P.S. Følg gjerne Marias Salt & Søtt på Facebook og Instagram!
Reisen til sørvestre England ble sponset av Visit Britain, men synspunktene og anbefalingene er mine egne.